Tanker

Jeg er vanligvis en veldig glad person, men tankene mine kan hindre meg. Det går bra så lenge jeg holder meg sosial og opptatt, men med engang jeg er alene og har tid til å tenke, så tenker jeg for mye. Det værste av meg kommer fram, jeg blir sjalu, engstelig, smågretten og hissig. Jeg vil jo ikke være slik, men det skjer og da tenker jeg bare enda mer. Jeg tenker da på at dette egentlig ikke er meg og at jeg faktisk kan såre de som er rundt meg og dette blir jeg jo selvfølgelig i enda dårligere humør av.
Derfor elsker jeg å feste med vennene mine, og har gjort det spesielt ofte nå når Pål Inge har vært borte. Da får jeg være sosial og har det kjempemoro, og alle bekymringer og tanker fordufter. Å dra på LO-kurs og slike ting hjelper også, selv om det kan være veldig nervepirrende og kanskje skape en litt vel nervøs og sjenert Tonje til tider.
Prøver stort sett å si til tankene mine at de bare skal backe off og la meg være i fred, men de liker å snike seg inn gjennom små sprekker i hjernebarken og da er det ikke like greit å lirke dem ut igjen.
Ikke at jeg ikke nyter å være alene heller altså, det synes jeg faktisk er veldig godt. Jeg får gjort ting jeg liker, sett filmer som ingen andre vil se sammen med meg, og jeg får pleie kroppen min med lange dusjer, ansiktsmasker, hårmasker osv. Og kanskje lese i en god bok også. Men foretrekker å ha nok å gjøre, for da nyter jeg tiden alene, istedenfor å grue meg til enda en kveld eller dag alene.

Når vi nå snart går inn i det nye året, skal definitivt en av mine nyttårsforsett være det å bli flinkere til å ikke la tankene mine påvirke meg i den grad de kan gjøre i dag.