Dag 1, Fellesforbundets nasjonale ungdomskonferanse

Da ligger jeg godt i hotellsenga og spekulerer over dagen som har gått. Egentlig også litt over dagen i går. Så jeg kan begynne med den, selv om det ikke da blir helt i tråd med overskrifta. I går hadde ungdomsutvalget i LO ytre nordmøre sitt første møte! Det gikk supert! (synes jeg). Vi er ikke så veldig mange, men det er iallefall igang og det er positivt. Jeg kan ærlig si at jeg gleder meg til fortsettelsen og det er da mest pga. de flotte folka jeg har fått med, de er bare herlige!

Over til dagen i dag. Den starta med fly til Gardermoen, litt venting, og så buss til Hurdalsjøen hotell. Det er nemlig her Fellesforbundets nasjonale ungdomskonferanse skal være. Det har stort sett vært mest sosialt i dag, vi kom jo ikke frem før i seks-tia. Middag, litt praktisk info og så quiz, hvor min gruppe vant!! Mye flott, engasjert ungdom, og jeg gleder meg til å bli bedre kjent med de! Programmet for de neste dagene ser også veldig spennende ut, så har trua på at dette blir bra. Og jeg kommer garantert til å lære mye, for jeg er jo ganske fersk i alt dette, så alt er lærerikt for min del!

Hotellet er også ganske fint, basseng og greier! Så man skal ikke klage. Maten var også helt ok, litt for "avansert" for min del, jeg klarer meg fint med en grandis liksom.

Skal prøve å få skrevet i morgen også, men lover ingenting, for du vet aldri hva som skjer.

God natt godtfolk!

Bilde: www.fellesforbundet.no

Crash 'n' burn

Jeg sier jeg ikke skal, men gjør det likevel, slik utrolig mange gjør.. man tar på seg for mye. Jeg har to verv, jobb, skole, venner, familie og kjæreste.. Jada, jeg tror jeg er verdensmester, men det viser seg at jeg ikke er det. Jeg er et menneske, med begrensninger. Og lell så går jeg i vei å søker på enda en jobb? Skulle tro det hadde klikka for meg. Jeg får se hvor lenge det går, men er redd for at det plutselig blir "crash 'n' burn".. Jeg kan ikke si fra meg noe heller, føler jeg hvertfall, vil jo ikke skuffe noen, bedre å la det gå utover sin egen helse i stedet.. Logisk tankegang er det tydligvis bare å drite i.
Så da tyr man til mat, snop og brus da.. det hjelper sikkert på. Ja, må vel få med at jeg er premenstruell også da, så det kan vel påvirke tankegangen en del det også akkurat nå.

Jeg håper noen dager i Oslo med fellesforbundet inspirerer meg og noen dager i roma etterpå får meg til å stresse litt mindre. Men jeg vet at det blir mer enn nok å holde fingrene i fremover, så kjedelig blir det vel ikke!

Man får dra hodet opp og tenke framover og glede seg til dette:

Losing a friend, is like losing a part of yourself...

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive, har ikke visst det på noen dager, og er ærlig talt livredd.. hvorfor, det tror jeg jeg holder for meg selv, mye enklere slik.

I det siste har jeg begynt å tenkt på hvor mye vennene mine faktisk betyr for meg. De betyr faktisk alt, og jeg ser ikke bare på de som venner, men som familie, en del av meg, en del av hjertet mitt, en del av sjelen min.

I dag har jeg virkelig tenkt og følt mye, jeg har vurdert og analysert. Og jeg kommer tilbake til den tanken at den eneste personen som faktisk drar deg ned i mørke hull og gjør dem dypere og dypere, er deg selv. Du er den som lager situasjoner, som gjør ting verre enn det er og bruker den store spaden som ikke veier noe til å grave deg ned. For det er fryktelig enkelt å grave seg ned, spaden veier ingenting. Å grave seg opp, å bygge seg opp, tar mye mer kraft og energi, men i lengden er det verdt det. Så selv om det kan virke håpløst og spaden plutselig veier to tonn, så må man begynne å bygge oppover, så man til slutt står på en stor haug og ser ned i det mørke hullet mens man kjenner solen og energien stige. Jo mer du bygger, jo sterkere står du. Jeg sier ikke at det er enkelt, det er ikke gjort på en dag, heller ikke på et år, det er noe du må gjøre hele livet, men det viktigste er å aldri gi opp, selv om du noen dager synker litt i jordhaugen.

Gi aldri opp, du er den beste av det beste, og du blir stadig bedre!