C-menneske

Støtt og stadig forteller kjæresten min at jeg ikke bare er et b-menneske, men et c-menneske. Jeg liker altså å sove, og om jeg skal si det selv så er jeg veldig flink til å sove også! Jeg er av den typen som kan sove i 20 timer i strekk uten noe problem.
Jeg skylder på genene, fordi mange andre i slekta har og et veldig godt sovehjerte. Men jeg ser ikke noe problem i å sove mye, det er behagelig og det er kun da jeg faktisk ikke stresser og overtenker, men bare slapper helt av. Soving har også en lindrende effekt på meg, det leger på en måte alle sår og vonde tanker. En god natts søvn kan løse verdensproblemer for min del.
Jeg har vanskeligheter for å forstå de som liker å stå opp tidlig på dager de har fri. Er ikke fridager til for å slappe av? Men vi er vel forskjellige alle sammen og kanskje med årene forandrer jeg syn på hele greia. Er det slik at for noen, så er det å stå opp grytidlig på en lørdag for å få mest mulig ut av dagen, avslapping?
Og jeg syntes forresten det der med at man bare trenger 8 timer søvn er bullshit. Jeg trenger mye mere for å fungere gjennom en hel dag. 10 timer er vel mer min greie.
Men jeg har absolutt ikke dårlig samvittighet for at jeg sover mye. Jeg tenker ikke så mye på at da var den dagen gått eller at jeg skulle egentlig stått opp tidligere for å få mer ut av dagen. Jeg tenker heller som så at hvis kroppen min klarer og vil sove så mye, så er det en grunn til det.
Det eneste negative jeg kan komme på med all denne sovingen, er jo at den til tider kan gå utover døgnrytmen min. Det blir fort lengre kvelder og ofte en middagskvil hvis jeg må opp tidlig den dagen. Men for å understreke det, så har jeg ikke dårlig samvittighet for det heller.




Senga er og blir en av mine beste venner<3 p="">
Sover dere mye?

Skrivesperre, skolearbeidsperre, gjøre-noe-som-helst-fornuftigsperre..

Hjernen er tappet for ideer og tanker og vil helst bare koble ut i noen uker. Kroppen har ikke kommet seg helt etter influensaen den heller. Så hva gjør man da? Alt annet enn det man faktisk skulle ha gjort, som å øve til historieprøven jeg har i morgen, eller prøve å ta igjen det halvåret med naturfag jeg må ta igjen.. du vet, sånne helt enkle ting.. Men når jeg ikke gjør det jeg skal gjøre, får jeg dårlig samvittighet og blir desto enda mindre inspirert til å gjøre noen ting, for da vil hjernen min bare fokusere på det å synes synd på seg selv. F*** you brain!

Kanskje en skal prøve å åpne historieboka ihvertfall...

Ti ting du kanskje ikke visste om meg

1. Jeg samler på håndvifter, altså slike;

Det har jeg gjort siden første gang jeg var i syden, og det har blitt ganske så mange opp gjennom årene. Gjesterommet er dekt!

2. Jeg har alltid likt å male, men har ikke akkurat prioritert det, så da har det ikke blitt noe talent ut av det. Håper å kunne ta opp malingen etter hvert, for det er noe jeg finner veldig terapautisk.

3. Jeg har en veldig glad i å lese om tempelriddere og vatikanet. Disse går da litt hånd i hånd har jeg funnet ut. Skal forresten til Roma i April, og da må jeg nok tvinge med meg venninna mi som jeg skal reise med til å være med til vatikanet, hvis hun da ikke blir med frivillig selvsagt.

4. Når jeg var mindre, drømte jeg om å bli forfatter.

5. Jeg eier ikke grønne fingre, og tar livet av alle planter, til og med kaktuser. Derfor får min kjære ta seg av alt som er grønt her i huset, jeg rører de ikke!

6. Jeg har alltid kunne tenkt meg å blitt skiskytter. Men pga. at jeg lider av den forferdelige sykdommen latskap, har jeg funnet ut at dette er en smule urealistisk. Ikke er det noe veldig stort miljø for det i Kristiansund heller.

7. Den største drømmen min nå er å bli bedriftsøkonom eller starte min egen lille kafé. Kanskje begge deler?

8. Jeg har spilt både fiolin og gitar. Ble aldri noe spesielt god og sluttet med begge. Nå tror jeg ikke jeg kunne fått fram en eneste tone i noen av instrumentene.

9. Jeg var aktiv i håndball i mange år, rundt 6 år om jeg husker rett.

10. Jeg har vært sammen med kjæresten min i over 6 år og forlovet i ca. 1 og et halvt.

Generelt

Da er det nye året for fullt i gang, og jeg starter det med influensa, og det er noe herk! Ikke har jeg tid til å ha det heller, da jeg ligger litt etter med skolearbeidet mitt. Men jeg skal vel alltids klare å ta igjen det tapte på en eller annen måte, selv om det ser litt dystert ut når jeg ser på kalenderen min for januar og februar.
Neste helg skal jeg og min kjære oppover til Trondheim for å feire denne flotte karens bursdag;

Da skal vi forresten også ligge på Rica nidelven, og jeg gleder meg ENORMT! Jeg har alltid drømt om den frokosten (skal jo tross alt være norges beste hotellfrokost), håper ikke jeg blir skuffet!

28-29. januar er det klart for oslotur med min kjære, da skal vi nemlig på konsert med Lindsey Stirling, se video øverst i innlegget. Det MÅ jo bare bli bra! Men da går det jo bort to ukedager, som kunne ha vært brukt på skole, så noe negativt klarer jeg jo alltids å finne i det brae.

Så er det plutselig februar og tid for FYKO 7-10. Full fart, mildt sagt. Jeg får prøve å bruke de helgene jeg har fri på å gjøre skolearbeid ser det ut som.

Perfeksjonisten

Som mange andre er jeg perfeksjonist i det jeg gjør. Stort sett hvertfall. Men bedre har jeg blitt med årene, på å ikke være perfeksjonist altså. Å prøve å gjøre alt perfekt skader jo faktisk bare en selv og selvtilliten og selvfølelesen ens. Man har faktisk ikke mulighet til å gjøre alt perfekt, det er ikke realistisk. Og selv om samfunnet forteller oss at vi skal være perfekte på alle mulige måter; kropp, trening, sunnhet, klokskap, smarthet, sosialt osv osv., kan vi faktisk ikke høre på dette. Vi blir hjernevasket av media til å tro at det å være perfekt er en helt vanlig greie. WAKE UP! It's not!
Alle har feil og mangler, alle kan ikke være supermodeller eller verdensstjerner på ett eller annet område. Noen må faktisk være de som jobber på rema, den med kjempekvisa eller den som faktisk ikke forstår bæret av det en leser i historieboka. Vi er de perfekte, fordi vi er uperfekte.

Kanskje er det på tide å rose hverandre for våre feil, og ikke for våre "perfekte" egenskaper?

FYKO 2013

Attention please! :D
Det nærmer seg en av årets store happeninger for ungdommer i LO, nemlig FYKO. FYKO er et ungdomskurs i vakre Geiranger, der vi lærer masse, er sosiale og har diverse uteaktiviteter. Jeg var med første gang i fjor, og hadde det så moro! Ble kjent med masse nye mennesker og lærte mye. Jeg oppfordrer derfor alle unge medlemmer om å melde seg på! Du trenger ingen spesielle forkunnskaper. Kurset er fra 8-10.februar, men fellesforbundet har en ekstra dag og er der fra 7-10.februar. For å melde der på, gå inn her: http://www.aof.no/pls/aofweb/f?p=104:55:203988236286372::NO::P0_CRS_ID:101322  
Er du medlem av fellesforbundet, kan du gjerne sende meg en mail og jeg hjelper deg med hvor du skal sende påmeldingsskjema. Kom igjen, dette er en opplevelse du ikke vil angre på, jeg lover!
Er det noe du lurer på så må du gjerne ta kontakt med meg på e-post; tonjealsli@msn.com eller på facebook; Tonje Alsli.

Jeg håper å se deg der eller høre fra deg!

Shakespeare-oholiker

Foto: fra filmen Romeo og Julie

Favoritt sitater:

Hamlet:

• "To be, or not to be: that is the question"

• "There is nothing either good or bad, but thinking makes it so" 

Romeo og Julie:

• "Good Night, Good night! Parting is such sweet sorrow, that I shall say good night till it be morrow."

• "Wisely and slow; they stumble that run fast"

• "See, how she leans her cheek upon her hand! O that I were a glove upon that hand, that I might touch that cheek!"

• "What's in a name? That which we call a rose by any other name would smell as sweet"

Macbeth:

•  "Look like the innocent flower, but be the serpent under 't."

Foto: Kenneth Branagh som Hamlet

De fleste som kjenner meg vet at jeg er veldig glad i Shakespeare. Filmene, bøkene, filmene om filmene osv. Leste Romeo og Julie på engelsk for første gang når jeg var 12 (sånn ca), og har siden har jeg ikke kunnet stoppe. Nå har jeg akkurat sett ferdig hamlet for første gang og holder på med Henry V. Jeg er ikke skuffet for å si det slik! Språket er vel kanskje det som fasinerer meg mest, for det er helt utrolig flott å høre på. Shakespeare har en helt egen måte å uttrykke seg på, og det er vel kanskje derfor han regnes som en av historiens beste forfattere. Jeg kan selvfølgelig skjønne at mange ikke liker det, for det kan være vanskelig å forstå alt, men jeg har funnet ut at det ikke er så viktig å skjønne alt, handlingen kommer fram likevel.
Jeg har til nå da altså sett på film; Romeo og Julie, Hamlet, Macbeth og Henry V. Romeo og Julie vil alltid være favoritten, for det er jo tross alt den fineste og fæleste kjærlighetshistorien noensinne. Hamlet var og meget bra, mye pga. den fantastiske skuespillerpresentasjonen til Kenneth Branagh, som spiller Hamlet. Kenneth Branagh spiller også Henry V i Henry V, og gjør en strålende rolle der også. Macbeth derimot (nyeste versjonen) er en veldig merkelig film. Det er en slik film hvor du sitter å lurer på hva du har sett. Les boka først er min anbefaling.
Jeg har jo også nylig sett filmen Shakespeares skjulte hemmeliger, som dere kan lese om lenger nede på bloggen her. Og i den filmen prøver man blant annet å finne ut om det virkelig var Shakespeare som skrev Shakespeare. Jeg syntes ikke dette er så viktig, fordi uansett hvem som skrev det, så er det fortellinger og historier som vil leve til evig tid, og alltid vil de sette spor på litteraturen.
En annen film jeg kan anbefale er Shakespeare in love. Dette er en mye lettere film om selve Shakespeare, og er faktisk veldig bra.