C-menneske

Støtt og stadig forteller kjæresten min at jeg ikke bare er et b-menneske, men et c-menneske. Jeg liker altså å sove, og om jeg skal si det selv så er jeg veldig flink til å sove også! Jeg er av den typen som kan sove i 20 timer i strekk uten noe problem.
Jeg skylder på genene, fordi mange andre i slekta har og et veldig godt sovehjerte. Men jeg ser ikke noe problem i å sove mye, det er behagelig og det er kun da jeg faktisk ikke stresser og overtenker, men bare slapper helt av. Soving har også en lindrende effekt på meg, det leger på en måte alle sår og vonde tanker. En god natts søvn kan løse verdensproblemer for min del.
Jeg har vanskeligheter for å forstå de som liker å stå opp tidlig på dager de har fri. Er ikke fridager til for å slappe av? Men vi er vel forskjellige alle sammen og kanskje med årene forandrer jeg syn på hele greia. Er det slik at for noen, så er det å stå opp grytidlig på en lørdag for å få mest mulig ut av dagen, avslapping?
Og jeg syntes forresten det der med at man bare trenger 8 timer søvn er bullshit. Jeg trenger mye mere for å fungere gjennom en hel dag. 10 timer er vel mer min greie.
Men jeg har absolutt ikke dårlig samvittighet for at jeg sover mye. Jeg tenker ikke så mye på at da var den dagen gått eller at jeg skulle egentlig stått opp tidligere for å få mer ut av dagen. Jeg tenker heller som så at hvis kroppen min klarer og vil sove så mye, så er det en grunn til det.
Det eneste negative jeg kan komme på med all denne sovingen, er jo at den til tider kan gå utover døgnrytmen min. Det blir fort lengre kvelder og ofte en middagskvil hvis jeg må opp tidlig den dagen. Men for å understreke det, så har jeg ikke dårlig samvittighet for det heller.




Senga er og blir en av mine beste venner<3 p="">
Sover dere mye?