Alle har vel et lite barn i seg, men jeg føler at barnet i meg er litt større enn andres indre barn. Et godt eksempel: jeg var akkurat på butikken for å pante flasker å handle litt mat. Etter at jeg har betalt, kommer ei søt lita jente på rundt 10år til meg og spør om jeg vil kjøpe no lodd hun selger. Ok, jeg sier selvfølgelig ja, fordi jeg vet hvor fælt det er å stå å selge lodd. Tar opp pengboka mi, og den lille jenta bryter ut; "Ååå, så kul pengbok du har!". Jeg føler meg selvfølgelig veldig kul og smigret, og kjøper et ekstra lodd. Pengboka mi er da, til informasjon, prydet med SuperMario figurer.
Jeg er også superglad i å spille pokemon på den rosa ds'n min. Ja, jeg har ikke kommet ut av pokemon stadiet enda, og kommer nok aldri til å gjøre det.
Har også en stor forkjærlighet for bamser og i det siste; lykketroll. De er jo bare supersøte!
Og nå når det nærmer seg juletider, så kommer også barnet i meg fram. For da må jeg pynte pepperkakehus lille julaften, og jeg MÅ se Snikker Andersen på julaften.
Er det flere der ute som er like barnslige? Jeg tror det er viktig å holde på det indre barnet sitt, man skal jo være voksen resten av livet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar