Enkelte dager er verre enn andre, slik er det hos alle. Jeg har hatt en slik dag i dag. En slik dag hvor jeg blir irritert over hver minste ting, tenker for mye og er virkelig ikke den personen jeg bruker å være. Jeg bugner meg i selvmedlidenhet, gjør ingenting og stapper i meg alt som jeg vet kroppen min ikke har godt av. Selvskading på årene og invollene mine?
Ikke får jeg til å gråte heller, og det er vel mye pga. tablettene jeg går på. Og da er det ikke så enkelt å få ut følelsene sine heller.
Ikke syns synd på meg, jeg har faktisk tatt dette valget selv. Valget om å ta disse tablettene for å få til å fungere i dagliglivet går altså utover even min til å føle sterke følelser, av alle slag.
I dag tenker jeg mest på hva som faktisk er meningen med livet. Jeg klarer ikke helt finne den i dag. Kanskje jeg trenger noe nytt. Jeg føler jeg sitter litt fast i livet. Jeg er klar for noe nytt, noe spennende.
Men ikke minst så savner jeg kjæresten min. Teller dagene, men dagene er for lange.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar